Skrevet av Gølin kringen, 25 september, 2009 - 17:06Hva vet Helge Øgrim om Documents gamle radikalere er på ville veger? Hva er det som tyder på at Documents linje er feil og på ville veger hva gjelder skepsisen til innvandring, integrering og asylpolitikk? Enten erkjenner man problemene med innvandringen, særlig fra islamske områder, eller så gjør man det ikke. Jeg må bare godta at Øgrim ikke ser den virkelighet som for meg virker så åpenbar. Jeg må godta det norske mediebildet som fortier og bagatelliserer den virkelighet jeg blir kjent med bl.a. gjennom Document. Jeg kan ikke gjøre stort med journalistenes arbeidsetikk. Dersom de ønsker å skjønnmale innvandringen i et utopisk håp om at multikulturalismen skal fungere i praksis, ja, så kan jeg forstå dem, men ut ifra den kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom virkeligheten, bøker, Document, og noen internasjonale medier, er jeg svært skuffet over norske medier generelt og enkelte medier spesielt. Jeg mener de grovt forsømmer sin plikt som folkeopplysere. De siste tiders opptøyer i Sverige, ville med den normalitet som rådde for mindre enn tjue år siden, ført til førstesideoppslag i landets aviser og en pågående debatt i media.
Journalister som hausset opp Stoltenberg og AP under valgkampen (og etter, Dagbladets forside i dag er viet den nye landsfader – fremsatt av landsmoderen) og som oppførte seg uredelig mot Siv Jensen og Frp, må tåle at vi andre har et nettsted som Document. Dere må tåle at det finnes en blogg i dette landet som målbærer vanlige folks skepsis til det multikulturelle eksperimentet. Dere må tåle at Document som drives av noen få ildsjeler på idealistisk grunnlag, har en oppegående leseskare og en tillit blant sine lesere dere kan misunne dem. Vi som finner kunnskapen og vinklingen på Document interessant, må pent betale gjennom skatteseddelen for at de aviser vi har mistet all tiltro til, skal få millioner i pressestøtte. Kan ikke dere da som har befestet dere i disse statstøttede medier eller i journalisters fagblad tåle at noen få idealister har tatt på seg det ærefulle oppdrag å opplyse det norske folk om hva som faktisk skjer på vårt kontinent og i vårt kjære Kongerike?
Dere må erkjenne at mange har gått fullstendig trøtt av en presse som har fordekt, skjønnmalt og fortiet virkeligheten så altfor lenge. Mange har mistet tiltroen til media. Jeg ser det som et stort demokratisk problem at vi er havnet der vi er. Det er av uvurderlig betydning for et levende demokratis eksistens at vi har en presse som går makthaverne etter i sømmene. Like viktig er at betente samfunnsspørsmål diskuteres åpent og ærlig. Vi skal søke sannheten, ikke for enhver pris forsøke å tilsløre den. (Dere kvakk kanskje nå når jeg skrev ”sannheten” – dette er vitterlig blitt et ord det ikke er god kotume å bruke lenger fordi det visstnok skal finnes så uhorvelig mange av dem, sannheter altså). Hvem hadde trodd at et nettsted som Document skulle bli den fremste og langt på veg eneste målbærer av de beste tradisjoner i vårt land? Document forsvarer individets ukrenkelighet (altså ikke religioners eller ideologiers ukrenkelighet), Document evner å forsvare minoriteters rettigheter og er i så måte berettiget bekymret for den historie islam bærer med seg hva gjelder minoriteters rettigheter. Document setter kvinnesak i et historisk relieff man sjelden finner i media ellers. Kvinnespørsmål i media for øvrig er redusert til antall styreplasser i børsnoterte selskaper og om det er kvinnefrigjørende å bære hijab!
På Document kan vi som finner den ensidige vinklingen på konflikten i Midt-Østen, få en vinkling vi er tilbøyelig til å tro på. Når man har lest Benny Morris og Torkil Åmland, så blir medieynglingene Gilbert og Fosses budskap noe man ikke kan tolke som annet enn venstreekstrem Israel-fiendtlig propaganda.
Document forskusler ikke sine muligheter verken gjennom overdrivelser, stempling eller en skarp tone, slik Øgrim hevder. Det er ingen overdrivelse, det er ingen stempling eller spesielt skarpt å formidle den usminkede virkelighet. Rustad og Østlie har gjort et glimrende stykke journalistisk arbeid med Document. De gjør nå pionerens arbeid. De danner fortroppen i en bratt motbakke med sterk motvind, men vi som kommer hakk i hæl vil ta imot når det røyner som verst. Vi er mange tusen som går sammen med Rustad og Østlie!
Dere journalister kan stemple Document og oss lesere og de som kommenterer der så mye dere bare vil. Jeg tror imidlertid at innerst inne så kjenner Øgrim med vemod på det kall som journalistene lot fare, fordi ingen av dem ville stå alene å fortelle at keiseren ingen klær hadde. At Document gjør den ubehagelige jobb som Øgrims lesere – journalistene – har feilet så totalt å gjøre, må føles ribbende.
Jeg leser Document daglig. Document er blitt min ”dagsavis”. Document målbærer mange av de tankene jeg selv har på samfunnsutviklingen. Mine tanker om innvandring blir av et samlet pressekorps stemplet som rasisme og fremmedfrykt, her hos Øgrim er fremmedfrykten riktignok blitt idealistisk, men stemplingen føles ikke noe bedre for det. Jeg vet jeg ikke er rasist, men jeg orker ikke forsvare og diskutere på et slikt nivå. Jeg nekter å godta premissene for diskusjonen som media for øvrig legger opp til. Jeg er blitt for gammel til å bruke tid på å diskutere med mennesker som har en verdensanskuelse jeg selv hadde for 30 år siden. For mitt vedkommende har verden endret seg og da blir det meningsløst å utveksle tanker med mennesker som målbærer de tanker jeg fant riktige for decennier siden, den gang verden var ganske så annerledes.
Jeg vet ikke hva Øgrim legger i uttrykket ”avvikende meninger” men dersom han sikter til den øvrige presses meninger om Israel, islam og innvandring, håper jeg vi ikke får mange med såkalte avvikende meninger på Rustads nettsted. Jeg orker ikke å diskutere Midt-Østen med folk som kaller Israel en apartheid-stat, eller ensidig fordømmer byggingen av sikkerhetsgjerdet, et gjerde som har redusert terrorismen mot sivile israelere, både palestina-arabere og jøder, med over 90%. Jeg diskuterer gjerne Midt-Østen og mulige løsninger, men det må være med mennesker som er troverdige og kunnskapsrike. Det er ikke et ønske for meg som leser av Document at nettstedet skal oversvømmes av for eksempel anti-semittiske og kunnskapsløse kommentarer som man kan finne i kommentarspaltene flere steder, for eksempel på abc-nyheter. Her kan antallet kommentarer være mangedoblet Documents, men kvantitet har aldri vært et sikkert tegn på kvalitet!
Gjennom Document har jeg lært svært mye. Både Rustad, Østlie og de mange innsiktsfulle kommentarene gjør at jeg hver dag rydder tid til å lese Document. Jeg har anbefalt nettstedet til venner og bekjente og flere har takket meg for at jeg har gjort dem oppmerksom på et nettsted som med innsikt, kunnskap og rederlighet formidler den virkelighet de aner, men ikke finner beskrevet andre steder.
Jeg vil takke Documents ildsjeler for at dere er med på å skape et forum der sannheten forsøkes nås. Der analyser er innsiktsfulle. Der den frie debatt og det frie ord aktes høyt. Der rene anti-semitter ingen tilgang har i kommentarfeltene. Jeg kan være uenig med både Rustad og de som kommenterer, men jeg søker alltid å forstå hva som blir skrevet. Jeg er åpen for nye erkjennelser og det er fordi jeg i bunnen av min sjel har en dyp tiltro til disse menneskenes redelighet, og takker for kunnskapen de videreformidler.
Avslutningsvis vil jeg oppfordre Øgrim og journalister i de store medier til å ta en kollegial og ærlig diskusjon om hvorfor Document ser ut til å lykkes der dere selv feiler? Hvorfor leser jeg Rustad med interesse og åpenhet, mens jeg leser Dagbladet og ser Dagsrevyen med øyne og ører som ikke tror det som blir servert? Det er ikke primært mitt problem at medie-Norge har mistet all tiltro i kontroversielle saker. Jeg tror det tar lang tid for norsk presse å bygge opp igjen den tillit som er så viktig for pressen. En tillit dere en gang hadde, men som dere aktet så lite. Det er imidlertid aldri for sent å snu! Absolutt ikke.
Med vennlig hilsen
Gølin KringenPS. Øgrim skal slippe å telle ordene i mitt innlegg.
lørdag den 26. september 2009
Takker!
Fagbladet Journalisten har skrevet en omtale av document.no. En leser av nettsiden deres har skrevet et svar tilbake, som nok er det norske språkområdets sterkeste forsvarstale for en blogg til dato.
Abonner på:
Opslag (Atom)
